Da er vi igang med prosjekt på A1 og A2klassene

Klassene er delt inn i 6 grupper med forskjellige temaer: Yrker og yrkesliv, mat og måltider, offentlige institusjoner, offentlig kommunikasjon, bolig og boformer og vær og årstider.

Snart digital porteføljemetodikk...

Nå skal vi snart starte opp med DPM i prosjekt både på norskopplæringen og på grunnskolen. Det blir to spennende prosesser. Temaene er ikke bestemt enda, men det blir de snart. Her er et resultat fra en tidligere norskgruppe:

Grunnskole A, høst 2009

Eget kontor. Jippi!

Endelig er jeg inne på nytt kontor. Det skal bli skikkelig bra! Nå er altså sommeren over og er tilbake på jobb. Først kommende mandag kommer Tor Arne Wølner og skal ha en forelesning for oss. det blir bra!

Snart sommer!

Da er den snart her, sommeren. Skolen har avslutning fredag 19.06 på Meninghetssenteret. Skolen starter opp igjen onsdag 19. august.
Lærerne har planleggingsdager 17. og 18.
Mandag 17. august kommer Tor Arne Wølner og skal ha et foredrag om digital porteføljemetodikk.
Tor Arne Wølner

Det blir veldig spennende synes jeg! Min erfaring er at han er en inspirerende og engasjerende mann å høre på.

God sommer!

Heldigvis har Frida en storebror som passer på!

Go'jenta

Kulturelle utvidelser for fremmedspråklige

Å komme til Norge og skulle begynne på norskopplæring er en stor utfordring for mange fremmedspråklige. For noen er skole helt fremmed, for andre er den norske skolen helt fremmed. Mange har store utfordringer når det gjelder å måtte jobbe sammen med andre og skape et felles resultat.

Enkelte kommer med til dels gode digitale kunnskaper. Andre har liten eller ingen kunnskap digitalt.

Jeg har tatt for meg noen sider av den sosiale og den digitale kompetansens muligheter og utfordringer i norskopplæringssituasjonen.

”Vil bruk av digitale medier i undervisningen av fremmedspråklige gi en økt sosial og digital kompetanse?”

Jeg vil starte med å definere sosial kompetanse og digital kompetanse. Definisjonen av sosial kompetanse kommer fra egne erfaringer i arbeidet med fremmedspråklige.

Sosial kompetanse er ferdigheter, kunnskaper

og ikke minst holdninger som må til for å mestre ulike

sosiale miljøer, som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde

relasjoner, og som bidrar til å øke trivsel og å fremme personlig utvikling.

Definisjonen av sosial kompetanse understreker dens funksjon og betydning i kontakten mellom mennesker. Mange fremmedspråklige trenger å tilegne seg sosial kompetanse, men også gode kunnskaper om hvilke situasjoner kompetansen skal benyttes i. De trenger tro på egen kompetanse og motivasjon til å ta den i bruk.

Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.

TEORI:

Sosial kompetanse:

· Læring har fått en dramatisk kursendring. Måten det læres på, hva vi kan bruke kunnskapen til, og hvordan vi kan videreutvikle vår lærdom er vesentlig. Nå har altså læring, personlig utvikling, kvalifisering og sosialisering blitt begreper som går i ett.

· Knut Illeris (2000) sier at læreprosesser ikke bare er å lære et eller annet pensum, men livslange tilegnelses-, omformings- og utviklingsprosesser, der kunnskap, forståelse, motivasjon, holdninger, følelser, kommunikasjon og sosialitet inngår i en uatskillelig helhet under stadig forandring mot nye horisonter.

· Verden er i en kontinuerlig utviklingsprosess og vi lærer gjennom arbeid, samarbeid, deltakelse og dialog innenfor forskjellige sosiale kulturer.

· Det sosiokulturelle perspektivet (Vygotsky) bygger på konstruktivistisk syn – men samarbeid står sentralt. Kunnskap blir konstruert gjennom samhandling og ikke først og fremst gjennom individuelle prosesser.

· Fra et sosiokulturelt perspektiv innebærer læring deltakelse i et praksisfellesskap som kan få en felles og ny læringsarena.

· Kunnskap sees på som produkt av personer, det miljøet og den situasjonen den oppstår i. Læring sammen kan bli mer engasjerende og effektivt enn å lære alene. Det kan åpne for nye måter å kommunisere, samarbeide og bygge kunnskap på. Vygotskys idé om den nærmeste utviklingssonen er sentral. Vi tenker oss at det bygges et stillas/støtteapparat rundt eleven. Ved å være aktiv greier eleven seg selv etter hvert. Mening dannes og kunnskap konstrueres. De lærende kan aktivt konstruere sin kunnskap ved å formulere sine ideer og bygge opp kunnskap ut fra hva de andre gir av respons og reaksjoner.

Digital kompetanse:

· Av og til trenger elevene kortere innføringer i hvordan de skal bruke enkelte funksjoner i de ulike verktøyene. Ofte vil elevene selv sammen med andre elever finne ut av dette. I andre tilfeller kan det være greit med korte innføringer fra læreren. Erfaringen fra skoler er at det ikke er behov for mye tid til rene IKT-kurs.

· Det er viktig å ta elevene på alvor, og da også den kunnskapen og kompetansen de har tilegnet seg gjennom samvær med andre i andre miljøer utenfor skolen.

· I prosjektarbeidet er vi opptatt av elevenes kunnskaper og erfaringer sammen med søken etter ny kunnskap, noe som passer utmerket inn i porteføljemetodikkens arbeidsmåte. For at både bruk av porteføljemetodikken og den prosjektorienterte arbeidsmåten skal fungere, må det inn en stor grad av elevmedvirkning og ansvar for egen læring. Likevel er det mulig å legge inn noen rammebetingelser som gjør at elevene må ta i bruk digitale medier. For at elevene også skal kunne ha innvirkning på det, kan rammebetingelsene legges inn i vurderingskriteriene som bestemmes sammen med elevene. Da vil elevene kunne innvirke på mulige arbeidsmåter med bruk av digitale medier.

Utgangspunkt Fredheim voksenopplæringssenter – deltakere

Fredheim voksenopplæringssenter består av ca 180 elever, heretter kalt deltakere, som kommer fra 40 forskjellige nasjoner. Deltakerne kommer med svært ulik bakgrunn og med store forskjeller når det gjelder sosial bakgrunn, skolebakgrunn, kunnskapsnivå og læringsstrategier. Deltakerne kan være innvandrere, flyktninger eller asylsøkere. Deltakerne går enten på norskopplæring (dagtid eller kveldsundervisning) eller på grunnskole for voksne. Deltakere deles inn i grupper (klasser) etter det nivået de blir testet til å være på.

Det må nevnes at flere av deltakerne på skolen er ute i språkpraksis hver uke. Det kan være på forskjellige dager i løpet av uka.

Gjennomføring av prosjekt

På skolen ble det gjennomført et prosjekt som gikk over en periode på 6 uker med ca. 8 timer pr. uke. Det var fleksibilitet med tanke på tidsbruk. Prosjektet foregikk i to grupper med deltakere på omtrent likt ferdighetsnivå, men med forskjellig ”fart” når det gjelder progresjon. Vi var to lærere og 25 deltakere som gjennomførte prosjektet.

· Vi, de to lærerne, fylte ut målark som gjaldt oss selv. Våre mål:

- Vi skulle få deltakerne til å bli bedre til å snakke norsk.

- Vi skulle få deltakerne til å bli bedre til å skrive norsk.

- Vi ville øke den digitale ferdigheten til deltakerne.

- Vi ville få deltakerne til å reflektere over det de gjør/har gjort.

- Vi ville få deltakerne til å føle seg tryggere i sosiale settinger.

· Planlegging av prosjektet. Når prosjektet ble planlagt ble det gjort ut ifra de fem punktene vi som ledere av prosjektet satte oss.

Introduksjon av prosjektet:

· Temaene ble lagt fram. Temaene ble hentet fra pensum for norskopplæring for voksne innvandrere.

· Målarket ble presentert. Et målark ble fylt ut som et eksempel. Av erfaring presenterer vi oppgaver visuelt når det lar seg gjøre.

· Refleksjonsarket ble presentert på samme måte som målarket.

På forhånd hadde vi satt opp en liste med temaer det kunne velges fritt fra. På målarket var to mål forhåndsbestemt av oss:

- Jeg skal bli bedre til å snakke norsk.

- Jeg skal bli bedre til å skrive norsk.

· Demonstrasjon av noen digitale hjelpemidler:

- Free mind

- Movie maker

- Photo story

- Power point

- Word med hyperkobling

- Audacity

· Demonstrasjon av skolens Wikispacesside.

· Vise og demonstrere “skolemail” - @fredheimskole.kongsberg.no. I kjølvannet av mentoropplæringen i Digitale medier i undervisningen, har skolen opprettet en egen mail for skolens deltakere, lærere og administrasjon med et eget domene. Mailen blir brukt som en kommunikasjonskanal for de som har gode nok lese- og skriveferdigheter. (Høiland, Wølner 2007:24)

· Deltakerne fikk utdelt brukernavn og passord til @fredheimskole.kongsberg.no.

· Gruppeinndeling. På forhånd hadde vi satt opp grupper som skulle jobbe sammen. Gruppene måtte velge et felles tema.

· Utfylling av målark når gruppene var enige om et felles tema.

· Målarkene måtte fylles ut og leveres digitalt på @fredheimskole.kongsberg.no.

· Periode med gruppearbeid, veiledning, underveisrefleksjon.

· Presentasjon. Alle gruppene måtte ha en digital presentasjon av arbeidene. Presentasjon for de andre i gruppene + andre inviterte gjester.

· Laste opp de ferdige presentasjonene på skolens Wikispacesside.

· Utfylling av refleksjonsark. Fylles ut og leveres digitalt på @fredheimskole.kongsberg.no.

· Vurderingssamtale mellom lærer og deltaker.

Vi mente tidlig i planleggingen at gruppearbeid ville være formålstjenelig ut i fra de fem målene som ble satt av oss. Gruppene blei delt inn etter noen kriterier:

1. Gruppedeltakerne skulle være fra forskjellige land med forskjellige språk. Da ville norsk være det naturlige fellesspråket siden engelskkunnskapene er veldig begrenset hos mange av deltakerne.

2. Minst en i gruppa skulle ha gode digitale ferdigheter. Vi så for oss en på gruppa som kunne være en støttespiller og ressurs for de med lavere digitale ferdigheter. En som kunne være med å øke den digitale ferdigheten til andre på samme gruppe sammen med oss.

3. Deltakerne skulle være i en sosial setting. Mange føler seg mindre trygge eller ukomfortable i større settinger samtidig som de trenger sosial trening. Derfor var grupper et naturlig valg. Samarbeid og diskusjon skulle bli en naturlig del av arbeidet.

4. Minst en av deltakerne på gruppa skulle være en person som føler seg sosialt komfortabel. Dette var ut i fra vår vurdering av den enkelte, vår oppfatning av personen. Personen skulle være en som stilte spørsmål, en som søkte diskusjoner og meningsutvekslinger, en som la ”press” på de andre i gruppa til deltakelse i samtaler og diskusjoner.

5. Oppfordre gruppene til å bruke digitale hjelpemidler som vi viste inneholdt elementer av å bruke skriftspråket. Som eksempel her nevnes Photo story og muligheten i den til å legge inn tekst til bildene.

Etter hvert som prosjektet var i gang på de forskjellige gruppene, ble det spennende å følge med i forhold til de fem målene som ble satt.

I tillegg til å være veiledere for den enkelte og for gruppene fikk vi to lærere oppgaver vi regnet med på forhånd:

· Løse opp i datatekniske problemer.

· Gjennomgå de forskjellige hjelpemidlene som Photo story, hvordan flytte et dokument fra en maskin til en annen, hvordan sende en mail med vedlegg, hvordan bruke mikrofonene. Mye ble forklart fra vår side, men lite ble gjort – deltakerne fikk forklaringen og utførte selv.

· forklare norske ord og uttrykk,

· komme med forslag til hva de kunne ha med i prosjektet,

· komme med forslag til hvordan gruppene kunne finne stoff (oppfordre til intervjuer, telefonintervjuer) til oppgaven sin.

Resultat

Det blei lagt få føringer i dette prosjektet. To mål ble bestemt av oss, og det skulle være en digital presentasjonsform. I tillegg skulle målark og refleksjonsark leveres digitalt. Deltakerne selv påvirket i stor grad innholdet i sine oppgaver. De tok beslutning av avgjørelser både i fellesskap og individuelt.

Gruppene jobbet forskjellig – avhengig av hvem som var på gruppa, og hvem som tok initiativet og ”drev” gruppa framover.

Noen hadde problemer med å forstå målarket. Det er en uvant måte å jobbe på og det er ikke lett å forstå alt når man har begrensede norskkunnskaper. Det at man også skulle fylle det ut elektronisk var fremmed for mange. I ettertid ser man at gjennomgangen av målarket ikke var godt nok forberedt av oss. Det burde vært jobbet med elektronisk utfylling av målark før prosjektet ble satt i gang. Det ble heller ikke godt nok forklart tanken bak bruken av målark og refleksjonsark. Språket ligger også som en hindring i kommunikasjonen her.

Deltagerne jobbet for det meste veldig bra. De jobbet godt sammen, og de var ivrige. Det å sitte på et kontor for seg selv, og få muligheten til å lese inn kommentarer i fred og ro, var noe mange satte pris på. Gruppene var delaktige når en på gruppene skulle lese inn en tekst. Uttalen ble gjentatt til gruppa var fornøyd.

Noen grupper valgte å sitte sammen og jobbe som ei gruppe hele tida, mens andre fordelte oppgaver og jobbet mer individuelt. De gruppene som jobbet sammen store deler av tiden fikk et godt muntlig og sosialt utbytte av prosjektet. Flere av gruppene hadde lengre diskusjoner og meningsutvekslinger underveis. De gruppene som jobbet mye individuelt ble naturlig nok passive når det gjaldt å utvikle sin sosiale kompetanse, sett i forhold til de gruppene som valgte et tett samarbeid gjennom hele prosessen. Her bør det vurderes om man burde gått inn og satt klarere grenser for hvordan gruppearbeidet skulle foregå. Eller om man i større grad skulle oppfordret til tettere samarbeid. På de gruppene som prioriterte mer selvstendig arbeid fikk deltakerne helt klart mindre sosial trening og kompetanse.

Samtidig var muligheten for å øke sin sosiale kompetanse til stede ved flere anledninger. Underveisvurdering, eller underveis samtale, mellom deltaker og lærer og gruppa og lærer. I samtalene var det flere innholdsrike samtaler hvor deltakere stilte spørsmål og reflekterte over eget arbeid. Mange deltakere kontaktet mennesker for å foreta intervjuer, mennesker de ikke hadde noe forhold til. Det var både telefonintervjuer og personlige intervjuer. Noen grupper gjorde intervjuavtaler med aktuelle personer, møtte dem, stilte egenproduserte spørsmål, tok bilder og hadde generelle innholdsrike og informative samtaler med intervjuobjektene. For mange var det en terskel det å kontakte og kommunisere med fremmede mennesker på et annet språk enn morsmålet.

Den digitale opplevelsen går ut på at digitale hjelpemidler er en kilde til inspirasjon og motivasjon for de fleste av deltakerne. Det har vært arbeidet med digitale medier og digitale hjelpemidler gjennom hele dette skoleåret. Skolen bruker blant annet et nettbasert individuelt norskopplæringsprogram. Så kunnskapen er ikke helt blank hos alle. Mange har til dels gode kunnskaper spesielt internett- og bilderedigeringskunnskaper. Det å ha en deltaker med gode digitale kunnskaper på hver gruppe fungerte bra. Spesielt på de gruppene som prioriterte ”gruppefølelsen” mer enn andre. De digitalt kunnskapsrike ble på forhånd og underveis i prosessen oppfordret til å bistå de med mindre erfaring. Det ble stort sett satt pris på av både de med og de uten kompetansen på området.

Lærevilligheten ble oppfattet som stor hos alle. Mange vokste mye gjennom perioden. Så mye at digitale hjelpemidler blir mer og mer en naturlig del av skolehverdagen nå i ettertid. Likevel vil det vurderes om det ikke skal kjøres kurs i ”ABC – pc” for alle nye deltakere som begynner på skolen. Det kan gjøres enkelt ved å legge det inn som en naturlig del av norskopplæringen. Ved å gjennomføre et slikt kurs vil man kunne spare mye tid, og frustrasjon for noen, i etterkant når man skal jobbe med digitale hjelpemidler og medier.

Framføringa var noe alle så fram til. Vi hadde invitert flere personer (rådmann, skolesjef, politiker, rektor), og vi hadde informert deltagerne om dette på forhånd. Dette var med på å understreke viktigheten av prosjektet, og gjorde at deltakerne skjerpet seg. Framføringen gikk veldig bra. Flere grupper hadde laget imponerende flotte photo stories, med flotte bilder, passende musikk og kommentarer.

De inviterte gjestene ga deltagerne bare positive tilbakemeldinger.

Avslutning

”Vil bruk av digitale medier i undervisningen av fremmedspråklige gi en økt sosial og digital kompetanse?

Svaret på problemstillingen er ja. Av erfaring gjennom prosjektet må det sies et ja. Men det er ikke et ubetinget ja. Det må vurderes nøye på forhånd hvordan digitale medier og digitale hjelpemidler skal integreres i arbeidet. Å sette en og en deltaker med hver sin pc fungerer ikke godt verken sosialt eller med tanke på digitalt utbytte.

På vår skole er språket veldig vektlagt og det er selve bærebjelken for deltakernes videreutvikling inn i det norske samfunnet. Det å legge stor vekt på det muntlige arbeidet er etter min oppfatning viktigere enn noe annet. Noen vil si at det kan gjøres enkelt ved å sette deltakerne i egnede grupper. Og det er jeg enig i. Å jobbe sammen med andre muntlig er bra. Samtidig oppfatter jeg gjennom prosjektet digitale medier som en stor inspirasjonskilde til læring for deltakerne. De vil lære. De spør lærerne eller veilederne om du vil, de spør hverandre. De lærer av hverandre. De har glede av hverandre. Og de hjelper hverandre. Jeg vil påstå at enkelte strålte av glede, inspirasjon og pågangsmot over å lære alt det nye og spennende som kommer ut av denne datamaskinen. De som hadde minst digitale kunnskaper før prosjektet, tilegnet seg en relativt sett stor kompetanse. De som hadde bedre eller gode digitale kunnskaper fra før, tilegnet seg gode sosiale kunnskaper. Noen fungerte til tider som veiledere for resten av gruppa, de blei lyttet til og hørt på.

Hvis man bruker de digitale mediene riktig i undervisningen mener jeg at både den sosiale og den digitale kompetansen vil øke.

Her ser du tre jenter fra grunnskole A som jobber ivrig med Wikispacessiden til Fredheim skole. Dette er fra en naturfagtime tirsdag 21.04.09! De er veldig flinke!